Mangenfjellet rundt

Utgang på turen

Fra parkeringsplassen tar du veien rett opp til venstre før bommen. Den andre bomveien går inn til Myrlia som du vil passere på vei tilbake. Det er skiltet «Mangenfjellet rundt 14 km» ved start. Løypa følger Sydskogveien slakt oppover mot Sakkusmåsan.

Slik fortsetter du

Etter ca. 1,5 km er du ferdig med bakkene, og skiløypa svinger nå ut på Sakkusmåsan, 350 m.o.h. Et fantastisk myrområde åpner seg nå. Det er lett å skjønne at det heter «Mangenfjellet» her oppe.  Navnet på turlaget er hentet herfra. Du får virkelig fjellfølelsen der du glir over myrer og forbi fururabber Etter et par km er en inne på Sydskogveien igjen, og det går nå slakt nedover. Med godt føre får du god fart utfor. Vær OBS på at det er en brå sving i bunnen av bakken. Er nå framme ved Myrås, en gammel nedlagt husmannsplass. Løypa følger vei noen hundre meter, før den går ut på de slake og fine myrene igjen. Snart går det oppover på Høgmåsan. Her bør det legges inn en «appelsinstopp». Er det mars og påskesol, brenner sola bra.

Videre fra Høgmåsan

Fra Høgmåsan fortsetter du i rolig diagonalgang, eller saftige dobbelttak, slakt nedover over flere myrer og flotte furutrær. Kroktjennbekken passeres, så gjennom et lite skogholt, og en får Orreputten på høyre hånd. Kommer til et løypekryss hvor det går av en avstikker til Aurset. Du fortsetter rett fram og inn på en vei som fører opp til Aursetveien. Her tar du til høyre og har 1,5 km ned til Myrlia. På Myrlia har turlaget servering lørdag og søndag når forholdene tilsier det på vinteren. Fra serveringsstedet går det litt oppover før du får et nydelig utsyn over Garsjøen. Raskt er du ved parkeringen på Garsjøen igjen.

Myrås 

Myrås er en gammel husmannsplass. I tillegg til å være husmannsplass, ble den også brukt som skole fram til 2. verdenskrig. Tømmerstua på Myrås ble rett etter krigen flyttet til Myrlia. Den gamle tømmerstua fungerte på Myrlia som varme/serveringsstue for turlaget fra 1998 og fram til turlaget bygde sin egen hytte. 

Sydskogveien/«Søskauveien»

Dette er en gammel ferdselvei som ble brukt av folk som bodde på skauen i tidligere tider. Veien brakte dem ned til «bygda», Lierfoss eller Bjørkelangen. På denne tiden, for 100 år siden, var det et yrende liv på skauen med svært mange bebodde husmannsplasser. Jobben hadde mennene i skauen, med tømmerhogging om vinteren og fløyting om sommeren. Kvinnene styrte heimen. Det var ofte 8–10 unger i husmannsstuene som skulle holdes med mat og klær. Dyr skulle fores, og vann bæres. Dette var «kvinnfolkærbe».