Utgang på turen
Følg veien nedover til Spilhaug og gå til venstre på Klubbeveien. Følg denne til du ender opp på fylkeveien. Fortsett 200 meter mot venstre til plassen Bråten. Her går du inn i skogen mot venstre og følger kjerreveien oppover fra skilt, Lucashytta 7,4 km. Oppe på toppen av den første lia tar du av til venstre på sti og passerer et skilt. Følg stien oppover og ikke kjerreveien.
Igletjennåsen og Øremåsan til Annastein
Etter oppstigning kommer du opp på nordsiden av Igletjennåsen med lettere terreng. Det er blåmerket på enkelte trær. Snart dukker nordenden av Øremåsan opp. Passerer Hellingtjennvadet på steiner i bekk og kommer fram til Annastein i ei bratt li. Historien herfra kan du lese i faktaboks.
Videre innover til Hvilarberget
Fortsett stien innover. Først en motbakke i granli. Gå rett fram/venstre ved skilt Hellingtjenn. Unngå høyre sti. Lett oppover ved skilt Midtfurustubben. Ved skilt Sundvannet holder du rett fram/høyre. Gå ikke mot Sundvannet. Passerer en større myr. Krysser traktorspor og oppover fin ås. Passerer skilt med Gørrtjenn. Ikke gå dit, men rett fram. Like etter er det et stidele. Hold høyre. Du har kommet til Hvilarberget med sin historie som du kan lese om i faktaboks.
Hvilarberget til Langemåsåstua
Etter en hvil på steinen fortsetter turen videre. Passerer nordende av stor myr og etter litt vandring ser du en gammel rødmalt hytte, Langemåsåstua. Her er det fint med mat og drikke.
Langemåsåstua til Hølvannet og Kulevelta
Ved første stidele etter 800 meter går du til venstre opp på Kula, en flott ås. Fra stidelet kan du følge sti innover til Lucashytta. Dit er det drøye 3 km. Anbefales for de aller ivrigste. Samme sti tilbake til stidelet for de «superspreke». Vår tur tar deg som sagt opp på Kula og videre ned til Hølvannet. Flott utsikt nede i lia over deler av vannet. Siste del ned til skogsbilvei er en kjerrevei. Gå gjerne ned til vannet. Følger du sti til venstre for båter, kommer du snart til en rasteplass nær Hølvannets bredd. Fint å hvile der.
Siste del på skogsbilvei
For å få en rundtur har jeg satset på skogsbilveien tilbake til utgangspunktet, en times vandring. Det stiger bra til å begynne med. Passerer nord for Sætertjenn og Gatemåsan før du er framme ved Sundvasstjenn og så Store Sundvannet. Her er det mange eldre hytter langs med det vakre vannet.
En ny motbakke venter opp til sørenden av «Slottet». Etter å ha passert Bronsmåså, går det raskt nedover til parkeringen. Turen er flott, opplevelsene mange, men må betegnes som en «langtur» der en bør sette av tid.
Annastein
Langs stien, i en liten skråning, ligger en stor stein som har fått navnet Annastein. Historien fra slutten av 1800-tallet forteller at ei jente på vei fra Lucashytta til bygda og skolen møtte en stor kuflokk som beitet i skogen. Iblant kuene var det en skremmende okse som Anna ikke ville passere. Ho klatret opp på den store steinen og ble værende der noen timer. De der hjemme trodde ho var på skolen, mens læreren i bygda mente at ho kanskje var syk denne dagen. Om ho gikk tilbake til Lucashytta, eller videre til skolen, når dyra var borte, sier historien ikke noe om. En slik lang skolevei for barn er utenkelig i dag.
Hvilarberget
Langt inne på en kolle ligger Hvilarberget. Der er det nok mange som har slappet av på sin vandringsferd på vei innover i skogsriket eller på vei til bygda. Under noen steiner ligger det mynter som vandrende har lagt igjen. Helt fra krigens dager ble det lagt småmynter der. Hvorfor kan en bare spørre seg? Noen tok nok også med seg mynter fra hvilesteinen. De svenskemyntene var laget av sølv og hadde en annen verdi enn de norske av kobber og annet metall. Vi la igjen et par mynter på vår tur. Kanskje betyr det lykke på stivandringen videre?
.png)
.svg)