Fra Store Garsjøen om finneboplassen Gravdalen

Utgang på turen

Gå Sydskogveien oppover bakken fra startpunktet til veiens slutt, og fortsett kjerrevei videre fram til Sakkusmåsan og naturreservat. Du er oppe på 350 m.o.h. Nå blir det mere sti, det hender litt bløt om det har regnet mye. Går over en større myr og stadig mindre myrer innover. 

Tjenn og videre mot «milsteinen»

Etter et tjenn på venstre side, Folungtjenn, svinger stien lett til høyre og du går inn i tettere granskog. Passerer en bekk, opp en liten bakke og ned på en mindre myr. Litt storskog og over en større myr igjen. Etter dette nedover i et lyngområde, og du kommer fram til «milsteinen», et gammelt kjennemerke fra gammelt av. Kan være litt vanskelig å oppdage oppe på skrenten til venstre for stien.

Snart nedover mot Myrås

Nå beveger du deg snart opp på en liten ås som rundes, og det går nedover på gammel kjerrevei mot skogsbilvei og den gamle plassen Myrås. Plassen ligger godt skjermet inne i skogen. Fortsett veien videre til venstre mot Nordre Langli. Her er det bare noen røyser igjen som vitner om gammel bosetting. 

Dalfossveien og Gravdalen 

Etter Nordre Langli kommer du ned til et veidele. Ta Dalfossveien brått til venstre og gå inn andre vei til høyre, Øysjøveien, om du vil besøke finneboplassen Gravdalen. Går forbi en leirduebane, og i en krapp høyresving, går det av en traktorvei opp til bygningene på Gravdalen. Det anbefales å ta samme vei tilbake til Dalfossveien. 

Gravdalen følges på skogsbilvei mot Søndre Mangen vei og siste del

Følg Dalfossveien nord/østover. Underveis passeres Svarttjenn og Kopptjenn. Framme ved asfaltveien går du til venstre nedover mot parkeringsplassen ved Store Garsjøen. En lang tur med gammel historie.

Gravdalen finneboplass

Plassen ble tatt opp av skogfinner midt på 1600-tallet. I 1695 protesterte futen mot at plassen ble bygslet til Paul Mattisen, som var av «sådanne løse finner». Tidligere ble den kalt Grafferdalen. En tenker seg at Gravdalen må bety at det kan ha vært en gravplass. Sannsynlig gravla de sine døde i nærheten da det var vanskelig å få fraktet likene til Aurskog eller Eidskog. De var engstelige for å vise seg fram, i frykt for å bli fordrevet. Det er flere steder på Mangenskogen som kalles «finnegravene». Hans Jacob Olsen Øisjøfoss og hustru Ragnhild kom hit etter 1860. Neste bruker var nevø Ole Berntsen Øisjøfoss og hustru Bolette. De fikk 11 barn. Plassen ble fraflyttet i 1948, senere brukt som skogshusvær og feriested. I dag er plassen restaurert av Gravdalen. Venneforening sammen med grunneier.