Samling for æresmedlemmene

– Jeg hadde med meg 16 sånne skiver til skauen da jeg dreiv der i min ungdom.

Oddvar Sætra, en av Mangenfjellet turlags seks æresmedlemmer tar en titt på det delikat tilberedte omelettsmørbrødet på tallerkenen foran seg.

Det er duket for et lite uhøytidelig sommerteff for Mangenfjellet turlags æresmedlemmer, på Aages konditori i gågata på Bjørkelangen. Halvparten hadde anledning til å møte opp; Nevnte Odvar Sætra samt Erling Molidalen og Eigil Soot, mens Kåre Soot, Asbjørn Berger og John Ulland hadde måtte melde forfall.

Stabelen med brødskiver som Oddvar hadde i nistepakka i sin tid i skogen inneholdt neppe hverken omelett eller grønnsakpynt. Det viktigste var at det var næringsrik kost for den fysisk tøffe hverdagen en skogsarbeider hadde den gang, før teknologien gjorde sitt inntog i skogen. – Det starta med «bågasag» og øks, men jeg var med på hele reisa fram til maskinene overtok, sier karen som i dag har er 85 år.

– Æresmedlemmene våre har vært selve ryggraden i utviklingen av Mangenfjellet turlag, sier leder Carl Fredrik Havnås. Hverken han eller noen av «gutta» vet  hvor mange dugnadstimer denne sekstetten har nedlagt for at du og jeg skal kunne få nyte det skieldoradoet som turlaget har opparbeidet seg på Mangen siden stiftelsen.

– Jeg velger å si det så sterkt, som at uten denne gjengen, hadde ikke Kjøltjernhytta blitt realisert, sier Havnås og fyller på kaffe til trioen rundt bordet.

Felles for alle de tre Grand Old Men er at de er født og oppvokst i og med tilknytning til de vidstrakte Mangenskoger, og alltid har hatt sitt hjerte der. De innebærer blant annet at de alle husker at elektrisiteten kom dit inn, en gang på 50-tallet. Den eneste som har hatt adresse Mangen i all si tid, er imidlertid Erling Molidalen.

– Det er her jeg har trivdes, sier Erling, nå 84 år. Arbeidsdagen begynte i skogen som 14 åring etter konfirmasjon og sjuårig skole.

– Det var tungt, sier han 70 år etterpå.  Det etterhvert bli snekkeryrket som ble Erlings levevei. Han kunne legge en lang fartstid hos Agathon Borgen bak seg da han trådte inn i pensjonistenes rekker. Mange av årene som dagpendler til Oslo.

Alle idrettsinteresserte som har levd lenge, vil forbinde Erlings med langrennssporten. Her var han en av Aurskog-Høland skikrets beste gjennom mange år, og han har også kost sg turlagets løyper på Mangen i mange år.

– Men nå har jeg satt bort skiene. Jeg er blitt for ustø og redd for å detta, sier Erling som avsluttet sin aktive karriere med Vasaloppet i 1985.

Wienerbrød har kommet på bordet, og kaffekoppene igjen fylt opp. Yngstemann i æresmedlemsgjengen denne dagen, Eigil Soot, gir tydelig til syne at det på tallerkenen var smakfullt og treffet trivelig. Karen står for øvrig som «prosjektleder» bak 23 bruer som er bygget ute i løypenettet de siste årene.

Men visste du at 80-åringen er en av Aurskog-Hølands raskeste 800-meter gjennom tidene? – Han der er raskere, sier Eigil og nikker mot Carl Fredrik Havnåsmed en pers på 1.53.28. Selv har Eigil 1.53.7 fra Bislett i 1964.

– Med kunststoffdekke som jeg løp på, ville Eigil vært raskere enn meg, så jeg utnevner han til turlagets bete 800-meterløper, smetter Calle inn.

Veien inn i idretten kom via et bedriftsidrettsstevne på Jordal der den lettbente karen slang med, vant 800 meter og ble toer på 1500 meter. Eigil hadde da blitt bygutt og ansatt i Kværner. Etter læreguttutdannelse på Sørumsand. Etterhvert ble det innmeldelse i Vidar og fart på både bein og karriere. Skiftarbeidspolerte imidlertid videre satsing og etter 1964-sesongen, som også ga en NM-bronse på 4×400 meter stafett, la Eigil piggskoene på hylla. 16 år senere flyttet han hjem til gamlebygda igjen.

Fortsatt er det noen måneder til at et hvitt snøteppe igjen vil dekke de vidstrakte Mangenskoger. De ser fram til det, hele trioen.

– Da hilser vi skifolket velkommen – og vi ser gjerne at det kommer enda flere opp i det flotte skieldoradoet vi har her, er trioens samstemmige budskap.

ØIVIND ERIKSEN

Mangenfjellet

– Disse tre kara og de andre te æresmedlemmene våre har vært ryggraden i utviklingen av Mangenfjelle turlag, sier leder Carl Fredrik Havnås t.h. Trioen er fra v. Erling Molidalen, Oddvar Sæctra og Eigil Soot.